Universell utforming av skjenkested - Egenerklæring

Dette er et sammendrag av en rekke forhold Tønsberg kommune ønsker å følge særskilt opp knyttet til byens serveringssteder.

Dokumentet er ment å være en veileder, og innebærer ingen avgjørelse av forhold etter Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) – ldl eller etter Plan- og bygningsloven – pbl.

Generelt

Dette dokumentet er ment å være en veiledning rettet mot foretak som søker eller skal fornye sin serveringsbevilling i kommunen.

Dokumentet har sitt grunnlag i et politiskvedtak der det er ytret ønske om at kommunen kan gi veiledning på hvordan utesteder med skjenkebevilling kan oppfylle eller tilstrebe oppfyllelse av krav til universell utforming

Kommunestyrets krav i vedtak - KS 096/20

Rådmannen bes komme tilbake til relevant utvalg med en sak om hvordan kommunen, eventuelt i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan veilede salgs- og skjenkesteder om deres plikter etter Likestillings- og diskrimineringsloven §§ 6 og 17, jf. § 24. Det vurderes også hvordan brudd kan sanksjoneres.

Alle som søker om bevilling skal i søknaden vedlegge en redegjørelse for stedets tilgjengelighet til hele lokalet inklusive toaletter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Skjenkestedet oppfordres til å tilstrebe universell utforming av sitt etablissement. Dette gjelder også toalettene.

Vi vil i den videre korrespondansen legge særlig vekt på det siste avsnittet som tar for seg redegjørelsen som skal legges ved en søknad om skjenkebevilling, men understreker at det er virksomheten som på selvstendig grunnlag er ansvarlig for å oppfylle kravene i Likestillings- og diskrimineringsloven.

Kravene slik de følger av likestillings- og diskrimineringsloven er i hovedsak

§ 17.Universell utforming

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på

• a. effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
• b. om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art
• c. kostnadene ved tilretteleggingen
• d. virksomhetens ressurser
• e. sikkerhetshensyn
• f. vernehensyn.

Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift.

Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i annen lov eller forskrift.

Kravene slik de følger av plan- og bygningsloven

  § 1-1.Lovens formål

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet.

§ 29-3.Krav til universell utforming og forsvarlighet

Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.

Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven

Forholdet mellom lovene

Plan- og bygningsloven gjelder i utgangspunktet kun for nye byggetiltak som omfattes av byggereglene. Under slike forhold vil det for publikumsbygg i stor grad være krav til å involvere et bygningskyndig foretak som tar på seg ansvaret og påser at lovens krav er fulgt.

Forutsetningen er slik at hvis byggverket oppfyller kravene i plan- og bygningsloven vil kravene i likestillings- og diskrimineringsloven være oppfylt, jfr. idl § 17 fjerde ledd.

I tillegg til denne forståelsen stiller likestillings- og diskrimineringsloven opp et mer alminnelig krav om at

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

Samlet innebærer dette at dersom byggverkets områder som er tilgjengelig for publikum, oppfyller kravene til universell utforming i nyere lovverk etter plan- og bygningsloven, er kravene til universell utforming i likestillings- og diskrimineringsloven oppfylt.

Det er en rekke ombygginger og endringer av f eks interiør som ikke nødvendigvis er søknadspliktige etter plb., og slike ombygginger krever derfor ikke at foretak tar på seg ansvar for at kravet til universell utforming er oppfylt. I slike tilfeller er det den som bygger om som har ansvaret for at kravene fortsatt er oppfylt også etter ombyggingen.